Stockholmkonferansen var den første store internasjonale konferansen som hadde miljøproblemer som tema. Som et resultat av konferansen opprettet FN et eget miljøprogram (UNEP) samme år.

Verdenskommisjonen for miljø og utvikling ble ledet av Norges tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland. Oppgaven til kommisjonen, som også kalles Brundtlandkommisjonen, var å foreslå strategier som kunne bidra til å løse både fattigdoms- og miljøproblemer.

Brundtlandkommisjonens sluttrapport forandret måten vi tenkte omkring miljø- og utviklingsspørsmål. Det var i denne rapporten at begrepet bærekraftig utvikling ble brukt for første gang. Rapporten slo fast at verdenssamfunnet må ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine.

FN arrangerte en stor miljøkonferansen i Rio de Janeiro. De fleste av verdens statsledere var til stede og ble enige om en plan, Agenda 21, som skulle være en veiviser til en bærekraftig utvikling i det 21. århundret.

Agenda 21 identifiserte produksjons- og forbruksmønsteret i den rike delen av verden som den viktigste årsaken til miljøproblemene. Planen viser hva som må gjøres for å redusere dette høye forbruket, samtidig som den oppmuntrer til økt – men bærekraftig – forbruk og utvikling i fattige land.

Tusenårsmålene var åtte mål for fattigdomsbekjempelse som skulle nås innen 2015. Alle målene handler om å utrydde fattigdom, men tusenårsmål nummer 7 skulle også sikre en miljømessig bærekraftig utvikling.

Tusenårsmålene er historiens mest vellykkede kampanje for å bekjempe fattigdom. Andelen ekstremt fattige har blitt halvert siden 1990, flere jenter får gå på skole og færre dør av sykdommer som AIDS og malaria.

Målet med møtet i Johannesburg var å vedta en handlingsplan for hvordan målene som ble vedtatt på Rio-konferansen i 1992 skulle nås. Imidlertid var møtet preget av store uenigheter, og sluttdokumentet som ble vedtatt var lite konkret.

I 2012 møttes verdens ledere på nytt for å forsøke å bli enige om hvordan de skal gjennomføre målene fra Rio-konferansen. Der ble de enige om at det var behov for nye politiske forpliktelser for bærekraftig utvikling. Etter konferansen startet arbeidet med å lage nye bærekraftsmål som skulle videreføre og utvide FNs tusenårsmål.

 - Les sluttdokumentet The future we want

Bærekraftsmålene trådde i kraft 1.januar 2016. De er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmålene tok over for Tusenårsmålene som utgikk i 2015.