fbpx

Blir verden et bedre sted å leve

aug 15

Skrur du også av TV’en når nyhetene står for dør, bare fordi du ikke orker å se flere bilder av krig, terror og fattigdom? Har du inntrykk av at verden går til helvete og at dommedag er rett rundt hjørnet? Har du mistet alt håp om at det er noe du kan gjøre for å endre verden, og gitt opp alt av engasjement fordi du føler at det ikke nytter? En trøst er kanskje at du ikke er alene.

Vi tar heldigvis feil om verdens undergang og at ingenting nytter. Verden går faktisk fremover. Verdens stater har gått sammen om en historisk klimaavtale og en global agenda for å avskaffe fattigdom, utjevne sosiale ulikheter og bremse klimaendringene innen 2030. Polio er nesten utryddet, antall mennesker som lider av sult er kraftig redusert, og aldri før har det blitt investert så mye i fornybar energi som nå.

Visst har vi lang vei å gå før verden er rettferdig og trygg for alle, men på mange områder er vi på rett vei. Det gjøres frivillig arbeid på flere plan, både av organisasjoner, i bedrifter og gjennom private. De som ønsker å bli frivillig får svært liten oppmerksomhet i det arbeidet de gjør.

Kunnskapsnivået er lavt

Mange nordmenn tror det står verre til enn det gjør. Det er bekreftet i en undersøkelse gjort av Norstat i 2016. Undersøkelsen konkluderer med at 90 prosent av verdens barn får begynne på grunnskole, men bare syv prosent av alle de Norstat spurte ga dette svaret. Da er det 93% som svarte feil. Halvparten av alle nordmenn tror at fattigdommen i verden er doblet de siste 15 årene. Sannheten er at den er halvert. Likevel er det ikke tvil om at vi fortsatt har mange som trenger hjelp til å komme seg ut av fattigdommen.

Media er en av nordmenns største kilder til informasjon om internasjonal utvikling, og bør derfor ta sitt ansvar på alvor. Nyhetsredaksjoner har en større og viktigere rolle enn å skape klikk og «likes» gjennom sensasjonsbaserte og konfliktsøkende nyhetssaker. I stedet for å engasjere, skaper dagens mediebilde langt på veg apati og fremmedfrykt, som kan føre til feilaktige beslutninger som ikke har grunnlag i virkeligheten. Når medienes dekning blir mer sensasjonspreget enn faktabasert blir dette et problem på flere nivåer i beslutningskjedene verden over.

Under ebola-epidemien i Liberia, Sierra Leone og Guinea i Vest-Afrika, valgte europeiske turister å kansellere sine reiser til Kenya i frykt for smittefare. Så langt vi vet var det ingen som innstilte reisen sin til London av frykt for å bli smittet av ebola. Dette til tross for at Kenya ligger like langt fra de rammede områdene som England gjør.

Eksemplet viser hvordan det skjeve bildet av det afrikanske kontinentet hindrer utvikling i de landene som langt på veg ikke får fram den faktiske situasjonen. Denne gang viste det seg i form av tapte inntekter for turistnæringen i Kenya. Slike eksempler er det nok altfor mange av. Noen lot seg imidlertid ikke skremme og reiste for å bli frivillig og bidra med frivillig arbeid i kriseområdene.

Det skjer mye bra 

Positiv utvikling skjer sjelden med et smell, slik som en bilbombe eller et jordskjelv. Positive endring skjer gradvis, litt som å plante et frø i en potte med jord, som dag etter dag, nesten umerkelig, vokser seg større og plutselig har blitt en fullvoksen plante. Ganske magisk!

Er det ikke like magisk at det over hele verden bor mennesker som jobber for at verden skal bli et bedre sted å leve. Både beslutningstakere, menn og kvinner i vanlige yrker, og privatpersoner. Likevel går mange av disse små og store fremskrittene under radaren, nettopp fordi de ikke oppstår som et resultat av en brå endring, som kanskje ikke er sensasjonspreget i den forstand som skaper store seer-/lesertall, eller som sjelden vurderes av nyhetsredaksjoner som viktig nok til nyhetssendinger i beste sendetid.

Vi mener at disse fremskrittene fortjener mer oppmerksomhet. Det er minst like viktig, kanskje til og med viktigere, å formidle alle de gode historiene. Om vi skal klare å avskaffe all fattigdom innen 2030 og gi skolegang til de siste prosentene av verdens barn, må vi vite hvordan verden faktisk ser ut og vi må vite at det nytter å jobbe for en rettferdig verden. Både på internasjonalt og nasjonalt plan er det viktig med oppdatering og stadfestelse av at arbeidet med verdens fattigste befolkningsområder faktisk nytter. Er informasjonen faktabasert på at utvikling skjer, som i større grad gir inspirasjon, vil sannsynligvis flere bidra med både penger og frivillig arbeid.

Hvordan er vår verden - egentlig?

Et feilaktig verdensbilde er et demokratisk problem. Vår oppfatning av verden gjenspeiles i meningene våre, og meninger danner grunnlaget for politikk. Når politiske beslutninger tas basert på feilaktig informasjon risikerer vi at det foreslås feilslåtte løsninger. Kanskje derav flere feilslåtte prosjekter og bistandsoppdrag.

Endring skjer, men det kommer ikke gratis, og ofte ikke raskt. Vi trenger at mennesker får muligheten til å bry seg. Skal vi forstå en kompleks verden må vi få vite om både de positive og de negative nyhetene. Det er først når folk får et balansert syn på verden at vi kan håpe på at de lar TV’en stå på, og tenker konstruktivt i stedet for med oppgitthet. Spørsmål som hva kan jeg gjøre?, kan jeg bli fadder?, hvordan kan jeg bli frivillig? osv., gir større resultater i møte med utfordringene verden står ovenfor.

Felles løft og felles mål

Felles mål for både store og små, regjering, organisasjon eller mannen i gata kan være med å løfte sammen for å øke nordmenns kunnskaper om internasjonal utvikling og nyansere det negative bildet. Her må media bli en sentral bidragsyter ved å sende de positive nyhetene, og vinkle nyheter positivt til fordel for de verste kriminalsaker og de sensasjonspregede sakene. Få inn «gladnyhetene».

Kunne media ta utfordringen, tenke på det som «frivillig arbeid» der det er positivitet, glede, motivasjon, inspirasjon og vilje til å endre et negativt mønster mediebedrifter har kommet inn i. Gjennom den makten de har, stå fram reflektert og inspirerende, da ville sannsynligvis kunnskapsnivået i Norge fort bli hevet, kanskje mye fordi seer- og lesertallene antageligvis ville stige med mer positive «nyheter».

Så er spørsmålet i overskriften, kan verden bli et bedre sted å leve? Ja vi må tro det, og vi må ha håpet om at økt kunnskap og deltakelse fra alle vil gjøre nettopp det - at verden blir et bedre sted for oss alle. 

Leave a Comment:

Leave a Comment: