fbpx

FNs Bærekraftsmål og tusenårsmål; Status og veien videre

aug 13
FNs Bærekraftsmål Gi Barna Håp

FNs Bærekraftsmål for bærekraftig utvikling

 Bærekraftsmålene er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. I 2015 gikk FNs tusenårsmål ut og ble erstattet av bærekraftsmålene. Bærekraftsmålene er "den nye" planen frem mot 2030.

I dette blogginnlegget får du lese om FNs tusenårsmål, de nye bærekraftsmålene, og hvordan resultatene ble i 2015. Til slutt har vi også laget en quiz om fattigdom, slik at du kan teste dine evner. Lykke til!
Et lite tips når du leser om FNs tusenårsmål og bærekraftsmålene

Når du leser er det viktig å se forskjell på antall og andel. Med andel menes del av noe. Det regnes som prosent eller brøk. Antall er hvor mange.
Tusenårsmålene er mål for hva landene ønsket å oppnå innen 2015 sammenlignet med hvordan det var i 1990. Fordi vi er blitt flere mennesker på jorda, kan det derfor hende at selv om andelen mennesker (i prosent) som bor i slumområder er mindre enn i 1990, så er antallet mennesker høyere.

FNs Tusenårsmål: Mål og status 2015

FNs tusenårsmål 1 - 8 bilde av hvert enkelt
FNs tusenårsmål 1 - Utrydde ekstrem fattigdom og sult

MÅL: Halvere andelen mennesker som har en inntekt på mindre enn en dollar dagen og mennesker som lider av sult fra 1990 til 2015.

STATUS: Den ekstreme fattigdommen er blitt halvert siden 1990. Andelen mennesker som lever på mindre enn 1,25 dollar (ca 10 kr) om dagen, har sunket fra 47 til 24 prosent.

Andelen mennesker som sulter er redusert fra 20 prosent i 1990 til 15 prosent i 2012. Likevel er det omtrent like mange mennesker i verden i dag som sulter fordi verdens innbyggertall har økt. Vi er derfor langt unna målet om å halvere andelen mennesker som sulter.




FNs tusenårsmål 2 - Skole for alle barn

MÅL: Alle barn skulle få minst 5 års skolegang innen 2015.
STATUS: Ni av ti barn begynner på skolen. 90 prosent av de som begynner fullfører sin skolegang. I Afrika sør for Sahara er andelen barn som begynner på skolen økt fra 58 til 76 prosent mellom 1999 og 2010. Fremdeles er det ca 58 millioner barn i verden som ikke går på skole.

FNs tusenårsmål 3 - Like muligheter for jenter og gutter

MÅL: Det skal være like mange jenter som gutter i barneskolen innen 2005 og på alle trinn innen 2015.
STATUS: Jenter og gutter har fått lik mulighet til barneskole i verden selv om noen områder ligger etter. I høyere utdanning varierer det veldig fra område til område. Fremdeles er det flest menn som styrer landene i verden selv om andelen kvinner har økt.

FNs tusenårsmål 4 - Flere barn skal overleve

MÅL: Andelen av barn som dør før de fyller fem år skulle i 2015 være en tredel i forhold til 1990.
STATUS: I 1990 døde 35 000 barn under fem år hver dag. I 2014 var det redusert til 18 000. Det betyr at det dør omtrent halvparten så mange barn sammenlignet med i 1990. Men fremdeles dør det 18 000 barn for mye hver dag. De fleste dør i løpet av første leveår. De viktigste dødsårsakene er lungebetennelse, diaré og problemer i forbindelse med fødselen. Det dør flest barn i Afrika sør for Sahara.

FNs tusenårsmål 5 - Bedre helse for gravide og fødende

MÅL: Andelen av gravide og fødende som dør skal bare være en firedel i forhold til 1990.
STATUS: Antallet mødre som dør er nesten halvparten av hva det var i 1990. Det er blant annet fordi flere gravide og fødende får hjelp av leger og sykepleiere. Men likevel er det lengere igjen til vi har nådd dette målet enn noen av de andre tusenårsmålene.

FNs tusenårsmål 6 - Forhindre spredning av AIDS og malaria

MÅL: Stoppe spredningen og prøve å fjerne hiv/aids, malaria og andre farlige sykdommer.
STATUS: Målet er nådd! Flere får medisiner og antallet hivsmittede har gått ned, men det er store forskjeller fra område til område. Dødsfall på grunn av malaria har gått ned med 25 prosent siden 2000 blant annet fordi mange flere barn i Afrika sør for Sahara bruker myggnett når de sover. Mange flere får behandling for tuberkulose, og antall dødsfall på grunn av denne sykdommen har gått kraftig ned.

FNs tusenårsmål 7 - Minske forurensning og ta vare på jorda

MÅL: Andelen mennesker uten rent drikkevann og gode nok toalettforhold skal i 2015 være halvparten av hva det var i 1990. Minst 100 millioner som bor i slummen skal få bedre levekår innen 2020.
STATUS: Målet om vann er oppnådd. 2 milliarder mennesker har siden 1990 fått tilgang på rent drikkevann. Fortsatt mangler 2,5 milliarder mennesker gode nok toalettforhold. Fortsatt er vann det næringsmiddelet (mat/drikke/sminke og lignende) flest mennesker blir syke av, og i noen tilfeller dør av. Over 200 millioner som bor i slummen har fått det bedre. Andelen mennesker i byer i utviklingslandene som bor i slum har gått ned, men fordi befolkningen i byene øker kraftig, har likevel antallet gått opp.

FNs tusenårsmål 8 - Alle land samarbeider om å skape en bedre verden

MÅL: Vi må jobbe for rettferdige regler for handel mellom landene, og de rike landene må hjelpe de fattige hvis vi skal nå tusenårsmålene.
STATUS: Bare fem land har holdt løftet om å gi minst 0,7 prosent av inntekten sin til å hjelpe fattige land (utviklingsland). Norge er ett av disse landene. Vi gir 1 prosent av det landet tjener til utvikling. Utviklingslandene har mindre gjeld enn før. Fremdeles har vi ikke fått regler for handel mellom landene som gir de fattigste landene mulighet til å konkurrere med mange av varene de kan tilby rike land.

Til toppen

Resultater FNs tusenårsmål til 2015

Under ser du hvordan FN fremstiller sine egne resultater

FNs tusenårsmål resultater i 2015


Konklusjon - FNs Tusenårsmål

God utvikling

Når resultatene gjøres opp ser vi at utviklingen av FNs tusenårsmål tross alt er ganske positiv. Gi Barna Håp ønsker å framstille verdensbildet på en måte som stemmer med det faktiske bildet av hvordan verden ser ut.

Nyhetsbildet

Det er mange gode saker rundt fattigdomsutviklingen og vi ønsker at det skal nå ut til verden. Det er vel en kjensgjerning at nyhetsbildet ikke alltid bærer preg av gladsakene. Det er krisemaksimering, krigsreportasjer og vold som oftest er hovedsaker. Det er lite om at det er en positiv utvikling av de mest belastede fattigdomsområdene i verden. Grunnen til at vi har laget en quiz er for å illustrere dette i praksis.

Det gode arbeidet

Både gjennom internasjonale og lokale organisasjoner, bedrifter og regjerninger foregår et stort arbeid. Mange av de etablerte hjelpeorganisasjonene er også avhengig av frivillig arbeid fra folk flest for å kunne være sentrale bidragsytere i dette arbeidet. Gjennom å bli fadder eller bli frivillig kan også den enkelte kvinne og mann gi sitt bidrag. Det er summen av alle bidrag som gir slike gode resultater som er beskrevet i FN’s tusenårsmål for 1990 til 2015.

Hva kan du gjøre?

Så blir spørsmålet hva du som leser denne artikkelen kan bidra med. Og det burde være et ansvar hver og en av oss mennesker tar. Bidra til utvikling er alles ansvar. Starter du og jeg med det vi kan gjøre vil flere komme etter, bare husk at noen må starte. Kanskje kan FN’s nye bærekraftsmål ligge til grunn for å inspirere til ideer om hva du kan gjøre.

Til toppen

FNs bærekraftsmål; De nye tusenårsmålene

Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. Bærekraftsmålene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.  

Bærekraftsmålene består av 17 mål og 169 delmål. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Målene ble laget på en demokratisk måte gjennom innspill fra land over hele verden og neste ti millioner mennesker fikk sagt sin mening gjennom en spørreundersøkelse.

FNS Bærekraftsmål 1-17 bilde med ikoner og måltekst - Gi Barna Håp
FNs Bærekraftsmål 1 - Bærekraftsmålene - Bærekraftig utvikling - FN bærekraftsmål - tusenårsmål - bærekraftsmål - Gi Barna Håp

FNs bærekraftsmål 1 - Utrydde fattigdom

I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767 millioner mennesker lever i dag under fattigdomsgrensa på 1,90 dollar dagen. Ekstrem fattigdom skal utryddes innen 2030.

For å bekjempe fattigdom må den økonomiske veksten være inkluderende og fordeles jevnere blant land og befolkning. Den må skape bærekraftige jobber, og gi like muligheter til alle.

Delmål - Klikk for å utvide

FNs Bærekraftsmål 2 - Bærekraftsmålene - Bærekraftig utvikling - FN bærekraftsmål - tusenårsmål - bærekraftsmål - Gi Barna Håp

FNs bærekraftsmål 2 - Utrydde sult

"Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk"

Selv om antallet mennesker som lever i kronisk sult fortsatt er svært høyt, har andelen sunket fra 23,3 prosent i 1990-92 til 12,9 prosent i 2014-2016. 821 millioner mennesker er rammet av sult, mens nesten 2 milliarder opplever manglende matsikkerhet i perioder.

Det er på tide å tenke nytt om måten vi dyrker, fordeler og bruker maten vår. Hvis vi gjør det på riktig måte, kan jordbruk, skog og fisk sørge for næringsrik mat til alle, og samtidig være en viktig inntektskilde for mange.

Delmål - Klikk for å utvide


FNs Bærekraftsmål 3 - Bærekraftsmålene - Bærekraftig utvikling - FN bærekraftsmål - tusenårsmål - bærekraftsmål - Gi Barna Håp

FNs bærekraftsmål 3 - God helse

"Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder"

At alle kan leve friske og sunne liv er en forutsetning for å oppnå bærekraftig utvikling. Det er gjort store framskritt i arbeidet med å øke forventet levealder, og minske mødre- og barnedødelighet i verden.

For at dette bærekraftsmålet skal nås, kreves det likevel en massiv innsats de neste 15 årene. En rekke alvorlige sykdommer må utryddes, og andre store helseutfordringer må håndteres.


Delmål - Klikk for å utvide

FNs Bærekraftsmål 4 - Bærekraftsmålene - Bærekraftig utvikling - FN bærekraftsmål - tusenårsmål - bærekraftsmål - Gi Barna Håp

FNs bærekraftsmål 4 - God utdanning

"Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle"

En god utdanning er grunnlaget for å forbedre menneskers liv. Jenter og gutter skal ha lik tilgang til utdanning med god kvalitet, og den skal være gratis. 

Det har vært en enorm økning i andelen barn i verden som går på skole. Framgangen er spesielt stor når det gjelder jenter og kvinner. Det har også vært en formidabel forbedring i grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Likevel er det fortsatt altfor mange som ikke kan lese og skrive.

Delmål - Klikk for å utvide


FNs Bærekraftsmål 5 - Bærekraftsmålene - Bærekraftig utvikling - FN bærekraftsmål - tusenårsmål - bærekraftsmål - Gi Barna Håp

FNs bærekraftsmål 5 - Likestilling mellom kjønnene

"Oppnå likestilling og styrke jenter og kvinners stilling"

Likestilling er en menneskerett. Det handler om å gi begge kjønn like rettigheter og muligheter til å bestemme over eget liv. Kvinners tilgang til utdanning, helsetjenester, arbeid og juridiske rettigheter er nødvendig for å skape utvikling i et land.

Delmål - Klikk for å utvide


FNs Bærekraftsmål 6 - Bærekraftsmålene - Bærekraftig utvikling - FN bærekraftsmål - tusenårsmål - bærekraftsmål - Gi Barna Håp

FNs bærekraftsmål 6 - Rent vann og gode sanitærforhold

"Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle"

Alle må ha tilgang til rent vann hvis vi skal oppnå bærekraftig utvikling. Det finnes nok ferskvann på planeten, men dårlig økonomi og manglende infrastruktur står ofte i veien.

Det er gjort store framskritt i arbeidet med å sikre tilgang til toaletter for alle. Utviklingen har imidlertid gått for sakte. Millioner av mennesker dør hvert år av sykdommer de får fordi de ikke har tilgang til rent vann og toalett.

Delmål - Klikk for å utvide


FNs Bærekraftsmål 7 - Bærekraftsmålene - Bærekraftig utvikling - FN bærekraftsmål - tusenårsmål - bærekraftsmål - Gi Barna Håp

FNs bærekraftsmål 7 - Ren energi for alle

"Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle"

Tilgang til energi står i sentrum av så nær som alle utfordringer og muligheter vi møter i dag. Det kan dreie seg om jobber, sikkerhet, klimaendringer, matproduksjon eller muligheter for økt inntekt. 

Energi er den største bidragsyteren til klimaendringer, gjennom utslipp av CO2 og andre klimagasser, Løsningen er fornybar energi som vannkraft, vindkraft og solkraft. Fornybar energi er bærekraftig. 

Delmål - Klikk for å utvide


FNs Bærekraftsmål 8 - Bærekraftsmålene - Bærekraftig utvikling - FN bærekraftsmål - tusenårsmål - bærekraftsmål - Gi Barna Håp

FNs bærekraftsmål 8 - Anstendig arbeid og økonomisk vekst

"Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle"

Omtrent halvparten av verdens befolkning tjener så dårlig at ikke de kan leve av lønnen sin. Å skape økonomisk vekst og nye arbeidsplasser gjennom anstendig arbeid er en forutsetning for bærekraftig utvikling. Å skape arbeidsplasser av god kvalitet er en av de største utfordringene for alle land fram mot 2030.


Delmål - Klikk for å utvide

FNs Bærekraftsmål 9 - Bærekraftsmålene - Bærekraftig utvikling - FN bærekraftsmål - tusenårsmål - bærekraftsmål - Gi Barna Håp

FNs bærekraftsmål 9 - Innovasjon og infrastruktur

"Bygge solid infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon"

Investeringer i transport, vanningssystemer, energi og informasjonsteknologi er helt avgjørende for å skape en bærekraftig utvikling. 

Infrastruktur er den underliggende strukturen som må være på plass for at et samfunn skal fungere.Infrastruktur er en forutsetning for økning i vekst og produktivitet, og for forbedringer i utdannings- og helsetilbud.

Teknologi og innovasjon kan bidra til å løse miljømessige utfordringer som følger utbyggingen av infrastruktur.


Delmål - Klikk for å utvide

FNs Bærekraftsmål 10 - Bærekraftsmålene - Bærekraftig utvikling - FN bærekraftsmål - tusenårsmål - bærekraftsmål - Gi Barna Håp

FNs bærekraftsmål 10 - Mindre ulikhet

"Redusere ulikhet i og mellom land"

Økonomisk vekst har bidratt til at flere land har blitt rikere. Dette fører ikke automatisk til mindre fattigdom. Vi må redusere ulikheter mellom land, og innad i land, for å kunne skape en bærekraftig utvikling. 

En rettferdig fordeling av et lands ressurser er nødvendig for å redusere fattigdom og skape stabile samfunn. Samtidig øker forskjellene mellom innbyggerne både i rike og fattige land. Det gjelder både ulikhet i inntekt og formue, og i tilgang til skole, helsehjelp og muligheter.


Delmål - Klikk for å utvide

FNs Bærekraftsmål 11 - Bærekraftsmålene - Bærekraftig utvikling - FN bærekraftsmål - tusenårsmål - bærekraftsmål - Gi Barna Håp

FNs bærekraftsmål 11 - Bærekraftige byer og samfunn

"Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige"

Verden urbaniseres i en fart vi aldri har sett maken til. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i dag i byer, og andelen kommer til å fortsette og øke. Byene fungerer som smeltedigler fulle av ideer, handel, kultur, vitenskap og sosial samhandling. Samtidig står byene for 75 prosent av alle klimagassutslipp og store slumområder hindrer gode levekår. 

Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer. Ytterligere 2.5 milliarder mennesker vil flytte til byer innen 2050. Urbanisering skaper store muligheter og utfordringer. På sitt beste sørger byer for at mennesker kan leve gode liv og utvikle seg både økonomisk og sosialt, men de skaper også miljøproblemer.  

Mange byer vokser fortere enn tilbudet av arbeidsplasser og boliger. Dette fører til utviklingen av slumområder med dårlige boforhold og manglende tjenester til innbyggerne. I årene som kommer vil slumområder huse flesteparten av verdens fattige. 


Delmål - Klikk for å utvide

FNs Bærekraftsmål 12 - Bærekraftsmålene - Bærekraftig utvikling - FN bærekraftsmål - tusenårsmål - bærekraftsmål - Gi Barna Håp

FNs bærekraftsmål 12 - Sikre forbruk og produksjon

"Sikre bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre"

Bærekraftig forbruk og produksjon handler om å gjøre mer med mindre ressurser. 

Bærekraftig produksjon innebærer å minske ressursbruk, miljøødeleggelse og klimagassutslipp når en lager en vare. På sikt vil dette føre til økonomisk vekst, begrense klimaendringer og øke livskvaliteten til mennesker på jorda. For å presse bedrifter til å produsere bærekraftig kan staten blant annet innføre lover og avgifter, og investere i miljøvennlig teknologi.  

I dag forbruker vi mer enn hva som er miljømessig bærekraftig. For å sikre gode levekår for nåværende og fremtidige generasjoner må også hver enkelt forbruker endre livsstil.


Delmål - Klikk for å utvide

FNs Bærekraftsmål 13 - Bærekraftsmålene - Bærekraftig utvikling - FN bærekraftsmål - tusenårsmål - bærekraftsmål - Gi Barna Håp

FNs bærekraftsmål 13 - Stoppe klimaenringene

"Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem"

Klimaendringer er et globalt spørsmål og kjenner ingen landegrenser. Derfor må vi også finne globale løsninger. I tillegg til å kutte i utslipp og fange og lagre CO2, må det satses langt mer på fornybar energi og annen ren energi. 

Forskerne i FNs klimapanel mener at to graders temperaturøkning er grensen for hva naturen kan tåle. Stiger temperaturen mer enn det vil klimaendringene bli ukontrollerbare. På klimatoppmøtet i Paris i 2015 ble verdens ledere derfor enige om en ny avtale. Der forplikter landene seg til å gjøre alt de kan for at temperaturen ikke skal stige mer enn to grader, og helst ikke mer enn 1,5..

Delmål - Klikk for å utvide

FNs Bærekraftsmål 14 - Bærekraftsmålene - Bærekraftig utvikling - FN bærekraftsmål - tusenårsmål - bærekraftsmål - Gi Barna Håp

FNs bærekraftsmål 14 - Liv under vann

"Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling"

Det er verdenshavene – deres temperatur, kjemi, strømninger og liv – som driver de globale systemene som gjør det mulig for mennesker å leve på jorda.  Regn, drikkevann, været, klimaet, mye av maten vår og til og med lufta vi puster inn er til syvende og sist regulert av havet.

Marine næringer er viktige for å dekke økende etterspørsel etter mat, energi og medisin i framtiden. Slik byr havet også på muligheter for nye arbeidsplasser og økonomisk vekst. 

Delmål - Klikk for å utvide


FNs Bærekraftsmål 15 - Bærekraftsmålene - Bærekraftig utvikling - FN bærekraftsmål - tusenårsmål - bærekraftsmål - Gi Barna Håp

FNs bærekraftsmål 15 - Liv på land

"Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold"

Skog dekker 30 prosent av jordas overflate. Skogen gir mat og ly, bekjemper klimaendringer, tar vare på det biologiske mangfoldet, og er hjemmet til mange urfolk. Over 80 prosent av alle dyr, planter og insekter som lever på land, bor i skogen. 1,6 milliarder mennesker har skogen som sitt levebrød. Avskoging og ørkenspredning er store utfordringer når det gjelder å skape bærekraftig utvikling. Samtidig gjør de menneskene som er avhengige av skogen mer utsatt for fattigdom.

2,6 milliarder mennesker får sin inntekt direkte fra jordbruk, men over 50 prosent av alt land som brukes til dyrking er utsatt for en degradering av jordsmonnet.

Delmål - Klikk for å utvide

FNs Bærekraftsmål 16 - Bærekraftsmålene - Bærekraftig utvikling - FN bærekraftsmål - tusenårsmål - bærekraftsmål - Gi Barna Håp

FNs bærekraftsmål 16 - Fred og rettferdighet

"Fremme fredelige og inkluderende samfunn med sikte på bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer" 

Å sikre internasjonal fred og sikkerhet har alltid vært FNs hovedoppgave. Derfor er mål 16 viet til å skape fredelige og inkluderende samfunn.Fred er en forutsetning for å skape bærekraftig utvikling. Under konflikter mister mange tilgang til offentlige tjenester. I tillegg er det vanskelig å drive sterke statlige institusjoner under en konflikt. Når for eksempel rettsvesenet i et land fungerer dårlig, går det ut over menneskers rettssikkerhet. Svake institusjoner gjør det også vanskeligere å stoppe korrupsjon, bestikkelser og skatteunndragelser. Dette hemmer den økonomiske veksten i et land og frarøver mennesker retten til grunnleggende velferdstjenester. 

Delmål  - Klikk for å utvide

FNs Bærekraftsmål 17 - Bærekraftsmålene - Bærekraftig utvikling - FN bærekraftsmål - tusenårsmål - bærekraftsmål - Gi Barna Håp

FNs bærekraftsmål 17 - Samarbeid for å nå målene

"Styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling"

For å lykkes med bærekraftsmålene trengs det nye og sterke partnerskap. Myndigheter, næringslivet og sivilsamfunnet må samarbeide for å oppnå bærekraftig utvikling. Bærekraftsmålene skal fungere som en felles, global retning og prioritert innsats de neste 15 årene. Erfaring fra Tusenårsmålene viser at denne typen målrettet innsats virker.

Finansiering av målene må på plass raskt. Juli 2015 ble landene i FN enige om en felles finansieringsplan for målene, på konferansen Financing for Development i Addis Ababa, Etiopia.

Delmål  - Klikk for å utvide

QUIZ

Under kan du ta vår quiz om fattigdom. Har du lest artikkelen nøye kan du klare å svare riktig på alle spørsmålene. Ikke bli lei deg hvis du ikke klarer det. Medie- og nyhetsbildet kan ha påvirket deg i mange år, og da er det ikke alltid lett å vite hva som er rett.